Om eiendom; drift og løpende utgifter

Bokostnader

 

De faste bokostnadene vil dreie seg om følgende skatter og avgifter:

 

  • Boligskatt IMU (denne er lav dersom du er fastboende, noe høyere dersom du ikke er fastboende, og er ikke knyttet til boareal, men antall beboelige rom

 

  • Kommunale renholdstjenester (søppel=rifiuti)

 

  • Vannavgift 

 

  • Oppvarming (oppvarming skjer som regel ved sentralvarmeanlegg drevet på gass og/eller pellets). Prismessig er vedfyring billigst, dernest pellets, så metangass, GPL og elektrisitet som det dyreste alternativet (med unntak av egenprodusert strøm). 

 

  • Strøm er dyrt i Italia, men brukes som regel kun til lavenergiforbrukere som lys og kjøleskap/fryser, unntaket er oppvaskmaskin og vaskemaskin. Mange eiendommer har solcellepaneler på taket og er leverandører av strøm til det italienske strømnettet. Et slikt anlegg kan redusere strømutgiftene kraftig, men koster selvsagt en del å installere. En regner med at et anlegg som kan lever 6 kWh nedbetales over ca 8 år.

 

  • Gass. I byer og landsbyer leveres det metangass fra kommunalt nett. I mer spredt bebyggelse har som regel hver boligenhet sin egen gasstank (GPL) på eiendommen. GPL er en del dyrere enn den kommunale metangassen, ca 1€/liter.

 

  • Hus og hjem forsikring

 

Orienterende eksempler på faste årskostnader

 

Vil kunne variere mye avhengig av kvalitet på eiendom, krav til komfort og  bruk. I eksempelet her er det benyttet en relativ høy faktor:

 

  • Enebolig, ca 250 m2 - fastboende, helårlig : ca 6.000 €/år - med svømmebasseng : ca 7.000 €/år

  • Enebolig, ca 250 m2 - feriebolig, 2 mnd/år : ca 3.500 €/år - med svømmebasseng : ca 4.500 €/år

 

De største utgiftspostene er gass/oppvarming og strøm. For svømmebassenget gjelder utgifter til strøm, vann og remedier for å balansere pH/renhold/algekontroll. Kostnader til vedlikehold, stell av hage og ekstern hjelp til drift er ikke tatt med.

 

Utvikling av eiendommen (rehabilitering, ombygging, utvidelse)

 

Utvikling/ombygging av bygningen krever at du engasjerer en arkitekt, ingeniør eller geometra (landmåler) som er en mellommann mellom deg og kommunen. På vegne av deg og kommunen passer han på at byggesøknaden godkjennes og følges opp etter intensjonen.

 

Det påløper en del kostnader, både til arkitekt/ingeniør/geometra og gebyrer til kommunen. Det er lurt å være forberedt med hensyn til det å vite hvilke tiltak som er gjennomførbare eller har mulighet for å bli godkjent, for å unngå at kostnadene løper løpsk. Vi kan hjelpe med dette. Bygging av svømmebasseng er søknadspliktig.

 

Byggeskikk

 

Det er vesentlige forskjeller mellom byggeskikk i Norge og Italia. Mens det i Norge brukes isolasjonsmaterialer som lagrer fukt dersom det oppstår lekkasjer i sperresjiktene, brukes det så og si utelukkende faste materialer i vegg, tak og etasjeskiller i gamle og nye hus i Italia; materialer som ikke lagrer fukt og som bidrar til at konstruksjonene "puster". Veggtykkelsen er ganske mye større enn i norske hus og skal bidra like mye til å holde varmen ute som at kulda skal trenge inn. På foto til høyre ser du vegger med tykkelse fra ca 40 - 60 cm.

 

I eldre hus finner du treverk i etasjeskillene (takbjelker) og i utvekslingene over åpninger i veggen (vinduer og dører), - og i takverket. I nyere hus er det sjelden at det brukes treverk annet enn i takverket. Loftene er som regel åpne og luftige og det skal svært dårlig vedlikehold eller spesielt ugunstige forhold til for at konstruksjonene svekkes alvorlig. I gamle hus ble det oftest brukt robuste treslag som f.eks. eik og kastanje.

 

I bad benyttes det nesten alltid dusjkar som fanger opp vannet og bringer det kontrollert til avløp. Sluk i gulv er ikke vanlig. Baderom og dusjvegger som er konstruert med gipsplater er en sjeldenhet. Det brukes her nesten alltid teglblokker eller sement/betongblokker. Alvorlige fuktproblemer i baderom forekommer sjelden.

 

På landsbygda er det som oftest kloakkavløp til egen septiktank (imhof), mens drikkevannet er kommunalt.

 

Installering av solcellepaneler koster en del. Du må regne med minst 8 års nedbetalingstid. F.eks. slik du ser på foto og som gir ca 6 kWh og har en levetid på minst 20 år.

Både i renoveringen av eldre bygg og ved nybygg brukes slike "lamell"teglblokker. Hullene sørger for isoleringseffekt.

Her er et snitt av en vegg i et tilbygg. På utside og innside avsluttes med et pusslag og ikke noe annet.

Her er av estetiske grunner veggen forblendet med eldre tegl på utsiden.

For utvekslinger i gamle stein og murvegger ble det benyttet kraftige stokker, gjerne av svært holdbart materiale som eik og kastanje.

 

© 1980-2021 AUDUM prosjekt

Adresse :

     Prestegaten 7B

     NO - 3126 TØNSBERG

For mer informasjon, kontakt oss på e-post eller mobiltelefon

E-post :                    knut@audum.no         anne@audum.no.       post@audum.no

Mobiltelefon :       +47 913 84 680          +47 901 04 115

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now